Når et barn får nye hjelpemidler – det kan være sosiale strategier, følelsesregulering, strukturverktøy eller kommunikasjonsmetoder – er det ofte resultatet av et lengre arbeid med utredning, tilrettelegging og opplæring. Men å gå fra plan til praksis krever mer enn kunnskap. Det handler om å støtte barnet i å bruke hjelpemidlene i hverdagen, der situasjonene oppstår spontant, og der følelser og omgivelser spiller inn. Her får du inspirasjon til hvordan du som forelder, lærer eller annen voksen kan hjelpe barnet med å omsette teori til handling.

Fra forståelse til handling

Første steg er å sørge for at barnet forstår hvorfor hjelpemiddelet er viktig. Et barn som for eksempel har lært å bruke et pusteverktøy når det blir sint, må vite at det ikke handler om å “ikke bli sint”, men om å roe kroppen slik at det blir lettere å tenke klart.

Snakk med barnet om hva hjelpemiddelet gjør, og når det kan brukes. Bruk konkrete eksempler fra barnets hverdag: “Når du blir frustrert over leksene, kan du prøve å ta tre dype pust før du ber om hjelp.” Jo bedre barnet forstår hensikten, desto større er sjansen for at det husker å bruke hjelpemiddelet når det trengs.

Gjør hjelpemidlene synlige

Barn trenger visuelle og praktiske påminnelser. Det kan være små kort med bilder, en plakat på veggen eller en gjenstand som symboliserer hjelpemiddelet. Synlige signaler hjelper barnet med å huske hva det kan gjøre i vanskelige situasjoner.

• Lag et “verktøykort” med bilder av strategiene barnet kjenner.
• Bruk fargekoder – for eksempel grønn for “rolig”, gul for “på vei til å bli sint”, rød for “veldig sint”.
• Plasser påminnelser der barnet ofte trenger dem – ved skrivebordet, i sekken eller på døren.

Når hjelpemidlene blir en del av omgivelsene, blir de også lettere å bruke spontant.

Øv i trygge rammer

Det er sjelden realistisk å forvente at barnet klarer å bruke et nytt hjelpemiddel midt i en konflikt eller stresset situasjon. Derfor er det viktig å øve i rolige omgivelser. Lag små rollespill der dere sammen prøver ut hvordan hjelpemiddelet kan brukes.

For eksempel kan dere late som om barnet blir irritert over et spill, og så øve på å trekke pusten rolig eller telle til ti. Jo flere ganger barnet har prøvd det i trygge situasjoner, desto lettere blir det å huske det når følelsene tar over.

Ros barnet for innsatsen – ikke bare for resultatet. Det styrker motivasjonen og gir en følelse av mestring.

Skap sammenheng mellom hjem og skole

For at hjelpemidlene skal fungere, må de brukes på tvers av barnets arenaer. Det krever samarbeid mellom de voksne rundt barnet. Del informasjon om hvilke strategier barnet jobber med, og hvordan de kan støttes i ulike miljøer.

Hvis barnet for eksempel bruker et “pausekort” på skolen, kan det samme prinsippet brukes hjemme – kanskje med et annet symbol, men med samme funksjon. Når barnet opplever gjenkjennelighet, blir det lettere å bruke hjelpemidlene naturlig.

Et kort møte eller en felles plan mellom foreldre, lærere og eventuelle fagpersoner (for eksempel fra PPT eller ergoterapitjenesten) kan gjøre stor forskjell for kontinuiteten.

Gi tid – og juster underveis

Å lære å bruke hjelpemidler tar tid. Noen dager går det bra, andre ikke. Det er en del av prosessen. Hjelp barnet med å se feil som læring: “Det var vanskelig i dag, men du prøvde – og det er det viktigste.”

Vær oppmerksom på om hjelpemidlene fortsatt passer til barnets behov. Etter hvert som barnet utvikler seg, kan noen strategier bli overflødige, mens nye må legges til. Ta jevnlig en prat om hva som fungerer, og hva som bør justeres.

Gjør det til en del av hverdagen

Når hjelpemidlene blir en naturlig del av hverdagen, mister de preg av “trening” og blir til vaner. Det kan skje gjennom små rutiner:

• Snakk om dagens utfordringer ved middagsbordet, og spør hvilke hjelpemidler barnet brukte.
• Bruk hjelpemidlene sammen – for eksempel å ta en pause eller puste rolig når noe går galt.
• Feir små fremskritt. En liten anerkjennelse kan gi stor motivasjon.

Målet er ikke perfeksjon, men å støtte barnet i å finne sin egen måte å bruke hjelpemidlene på – med støtte, tålmodighet og felles refleksjon.

Læs også:

Samarbeid rundt barnet: Slik kommuniserer du tydelig med barnehagelærere og lærere

Rådgivning

God kommunikasjon mellom foreldre, barnehagelærere og lærere er nøkkelen til barnets trivsel og utvikling. I denne artikkelen får du konkrete råd om hvordan du kan uttrykke deg tydelig, lytte aktivt og skape et samarbeid preget av tillit og respekt.

Når du er i tvil: Hvor kan voksne få støtte til å hjelpe et barn på best mulig måte?

Rådgivning

Det kan være vanskelig å vite hva man skal gjøre når man mistenker at et barn ikke har det bra. Denne artikkelen gir deg oversikt over hvem du kan snakke med, hvor du kan få råd og støtte, og hvordan du kan bidra til at barnet får den hjelpen det trenger.

To hjem, én hverdag: Slik forbereder du barnet ditt på høytider og merkedager i en delt familie

Rådgivning

Høytider og merkedager kan være utfordrende når barnet lever i to hjem. Med litt planlegging, åpenhet og fokus på barnets behov kan dere sammen skape tradisjoner som gir trygghet, glede og samhold – uansett hvordan familien er organisert.

Fra plan til praksis: Slik hjelper du barnet med å bruke sine hjelpemidler

Rådgivning

Det kan være krevende å omsette planer og tiltak til faktisk bruk i barnets hverdag. Denne artikkelen gir deg konkrete råd og inspirasjon til hvordan du som forelder, lærer eller annen voksen kan hjelpe barnet med å ta i bruk sine hjelpemidler på en trygg og naturlig måte – både hjemme og på skolen.

Fra plan til praksis – et felles prosjekt

Å hjelpe et barn med å bruke sine hjelpemidler er ikke en rask prosess, men en felles reise. Det krever samarbeid, gjentakelse og forståelse for at utvikling skjer i små steg. Når barnet merker at de voksne rundt tror på at hjelpemidlene virker – og selv bruker dem som gode forbilder – blir det lettere å ta dem i bruk.

Fra plan til praksis handler i bunn og grunn om å skape sammenheng mellom det barnet lærer, og det barnet lever. Og det skjer best når vi voksne går veien sammen med barnet.