Når et barn ikke har det bra, vekker det ofte bekymring hos voksne – men også usikkerhet. Hva er riktig å gjøre? Hvem kan man snakke med? Og hvordan kan man sørge for at barnet får den hjelpen det trenger? Enten du er forelder, lærer, trener, nabo eller bare en voksen som har lagt merke til at noe ikke stemmer, finnes det hjelp å få. Her får du en oversikt over hvor du kan søke støtte når du vil hjelpe et barn på best mulig måte.

Start med å lytte – og ta bekymringen din på alvor

Det første steget er å stole på magefølelsen. Hvis du merker at et barn virker trist, urolig eller endrer atferd, er det verdt å reagere. Du trenger ikke ha alle svarene – det viktigste er at du viser interesse og omsorg.

Snakk med barnet hvis det føles naturlig, og vis at du er der. En trygg voksen som lytter uten å dømme, kan bety mye. Men hvis du er usikker på hvordan du skal ta opp temaet, kan du alltid søke råd hos fagpersoner.

Foreldre og pårørende: Søk støtte i nettverket og hos fagfolk

Som forelder kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne hvis barnet ikke trives. Start med å snakke med personer som kjenner barnet i hverdagen – for eksempel læreren, barnehagelæreren eller helsesykepleieren. De kan bidra med innsikt i hvordan barnet har det i ulike situasjoner.

Det finnes også flere steder du kan få profesjonell støtte:

• Helsesykepleier – kan gi råd om barnets trivsel, utvikling og familieliv, og hjelpe deg videre ved behov.
• Fastlegen – kan vurdere om det er behov for videre utredning eller henvisning til spesialist.
• Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) – tilbyr vurdering og veiledning hvis barnet strever i barnehage eller skole.
• Barneverntjenesten i kommunen – kan gi råd og veiledning, og vurdere behov for tiltak dersom barnet ikke har det trygt.
• Familievernkontoret – tilbyr samtaler og rådgivning ved utfordringer i familien, også for foreldre som ikke bor sammen.

Det kan føles tungt å ta kontakt, men husk at du ikke står alene. Mange foreldre opplever lettelse når de får snakket med noen som kan hjelpe dem å se situasjonen klarere.

Fagpersoner: Del bekymringen og bruk kollegial støtte

Hvis du jobber med barn – som lærer, barnehagelærer, trener eller frivillig – kan du komme i situasjoner der du blir bekymret for et barn. Da er det viktig å bruke de strukturene som finnes på arbeidsplassen.

Snakk med en kollega eller leder, og drøft hvordan dere best kan handle. Skoler og barnehager har rutiner for hvordan bekymringer skal håndteres, og når barneverntjenesten bør kontaktes.

Du kan også få anonym veiledning fra RVTS (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) eller Barneombudet, som kan gi råd om hvordan du best støtter barnet og familien.

Når du ikke er forelder – men likevel bekymret

Kanskje du er nabo, besteforelder, venn av familien eller bare en voksen som har lagt merke til at et barn ikke har det bra. Du kan fortsatt gjøre en forskjell. Det viktigste er å handle – ikke å se bort.

Du kan:

• Snakke med barnets foreldre, hvis det føles trygt og riktig.
• Kontakte barneverntjenesten i kommunen hvis du er alvorlig bekymret for barnets trygghet eller omsorgssituasjon. Du kan gjøre det anonymt.
• Ringe Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) for råd om hvordan du bør gå frem.

Å reagere på en bekymring er ikke å blande seg – det er å ta ansvar.

Læs også:

Samarbeid rundt barnet: Slik kommuniserer du tydelig med barnehagelærere og lærere

Rådgivning

God kommunikasjon mellom foreldre, barnehagelærere og lærere er nøkkelen til barnets trivsel og utvikling. I denne artikkelen får du konkrete råd om hvordan du kan uttrykke deg tydelig, lytte aktivt og skape et samarbeid preget av tillit og respekt.

Når du er i tvil: Hvor kan voksne få støtte til å hjelpe et barn på best mulig måte?

Rådgivning

Det kan være vanskelig å vite hva man skal gjøre når man mistenker at et barn ikke har det bra. Denne artikkelen gir deg oversikt over hvem du kan snakke med, hvor du kan få råd og støtte, og hvordan du kan bidra til at barnet får den hjelpen det trenger.

To hjem, én hverdag: Slik forbereder du barnet ditt på høytider og merkedager i en delt familie

Rådgivning

Høytider og merkedager kan være utfordrende når barnet lever i to hjem. Med litt planlegging, åpenhet og fokus på barnets behov kan dere sammen skape tradisjoner som gir trygghet, glede og samhold – uansett hvordan familien er organisert.

Fra plan til praksis: Slik hjelper du barnet med å bruke sine hjelpemidler

Rådgivning

Det kan være krevende å omsette planer og tiltak til faktisk bruk i barnets hverdag. Denne artikkelen gir deg konkrete råd og inspirasjon til hvordan du som forelder, lærer eller annen voksen kan hjelpe barnet med å ta i bruk sine hjelpemidler på en trygg og naturlig måte – både hjemme og på skolen.

Rådgivning og støtte – steder du kan henvende deg

Det finnes mange organisasjoner og tjenester som tilbyr råd og støtte til voksne som er bekymret for et barn:

• Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) – døgnåpen og gratis, for både barn og voksne.
• Foreldresupport (116 123, tast 2) – en anonym hjelpetelefon for foreldre som trenger noen å snakke med.
• Kors på halsen (Røde Kors) – tilbyr samtaler og råd til barn og unge, men kan også gi veiledning til voksne som er bekymret.
• Mental Helse – tilbyr rådgivning om psykisk helse for både barn, unge og voksne.
• Kommunens familiesenter eller åpen rådgivning – mange kommuner har lavterskeltilbud der du kan få hjelp uten henvisning.

Det kan være en stor lettelse å snakke med noen som kjenner systemet og kan hjelpe deg videre.

Når bekymringen blir til handling

Å søke støtte handler ikke om å overta ansvaret for barnet, men om å bidra til at det får den hjelpen det trenger. Noen ganger holder det å snakke med barnet og familien. Andre ganger må profesjonelle involveres.

Det viktigste er at du ikke står alene med bekymringen. Ved å ta kontakt med fagpersoner, rådgivningstjenester eller kommunen viser du at du tar barnet på alvor – og det kan være første steg mot at barnet får det bedre.

Å hjelpe et barn begynner med å tørre å spørre

Det krever mot å handle når man er i tvil. Men barn trenger voksne som tør å bry seg – også når det føles vanskelig. Du trenger ikke vite alt eller gjøre alt riktig. Det viktigste er at du viser at du ser barnet, og at du vil hjelpe.

Når du som voksen søker støtte, viser du samtidig barnet at det er lov å be om hjelp. Og det kan være den viktigste lærdommen av alle.